3/4 av energipakke 4

Folkeavstemming!

Bygningsenergidirektivet kort oppsummert:

Nesten nullenergibygg (nZEB): Nye bygninger skal ha svært lavt energibehov dekket av fornybare kilder.

Renovering: Eksisterende bygninger skal oppgraderes for å bli karbonnøytrale innen 2050.

Energisertifikater: Obligatorisk for bygninger for å vise energiytelse.

Elbillading: Ladeinfrastruktur kreves ved nye bygg og større renoveringer.

Smarthus: Oppfordrer til smart energistyring og bedre inneklima.

Mål: Redusere energiforbruk og utslipp fra bygninger.

Energieffektiviserings-direktivet kort oppsummert:

Redusert energiforbruk: Målet er å kutte primær- og sluttenergiforbruk.

Offentlige bygg: Minst 3 % av bygningsmassen skal renoveres årlig.

Energirevisjoner: Store bedrifter må gjennomføre regelmessige energianalyser.

Forbrukerrettigheter: Tilgang til bedre energidata og smarte målere.

Transport og industri: Tiltak for å øke energieffektiviteten.

Mål: Bruke energi smartere og redusere sløsing for å nå klimamålene.

Fornybardirektivet kort oppsummert:

Mål for fornybar energi: Minst 42,5 % fornybarandel i EU innen 2030.

Transport: 14,5 % fornybar energi, inkludert biodrivstoff og hydrogen.

Bærekraftskrav: Strenge kriterier for biobrensel og nye energikilder.

Lokal produksjon: Støtter energisamfunn og forenklet utbygging.

Mål: Øke fornybar energi og redusere klimautslipp.

Et klart flertall på Stortinget samt et svært utydelig Frp som ikke vil svare annet en i tåka fra partilederen har bestemt seg for at Boligdirektivet, Fornybardirektivet og Energidirektivet er meget viktig for landets fremtid. 

Så langt er vi alle enige. Det vi er uenige om er hvorvidt det er viktig eller riktig å innlemme dem i det norske lovverket. 


Partiet DNI er ikke like uklare som Frp,  tvertimot mener vi at det er viktig at Norge ikke innlemmes i disse direktivene. Norge skiller seg diametralt fra resten av EU da vi bruker ca 75% ren energi i form av verdens reneste fornybar vannkraft. EU forøvrig bruker ca 75% kull, gass, olje og kjernekraft i sin energimiks. 


Å innlemme ACER 4 direktivene betyr et uforholdsmessig stort økonomisk tungt løft for befolkningen. Blant annet må ca 2,5 millioner boliger oppgraderes for å kunne møte energibesparelsene det bes om. 16% mindre energi innen 2030 og 22% innen 2035. Det betyr at gjennomsnittlig ligger det økonomiske tungløftet på 0,5-1,5 millioner pr bolig. Selv om byggebransjen skriker etter jobber vil den aldri kunne dekke etterspørsel etter ny isolering, bytte av vinduer og kledning. Det er selvsagt de med de eldste boligene og ofte dårligst økonomiske forutsetninger som må ta det tyngste løftet. 

Å overføre eller frata kommunene vetoretten på om, hvor og hvor mye vindkraftverk som skal bygges i naturen til EU, er en demokratisk utfordring for de fleste kommuner og det meste av folket for å si det forsiktig.
 

La oss si at flertallet på Stortinget har rett, at det er i overkant viktig for landet å innføre ovennevnte direktiver, så viktig at regjeringen er villige til å gi landet en regjeringskrise. 

Bør ikke befolkningen høres gjennom en folkeavstemning? I Norge har vi lange tradisjoner å høre folket gjennom rådgivende folkeavstemninger i viktige saker. Like lang er tradisjonen for å følge folkets råd. 


Partiet DNI ber med dette regjeringen å legge til rette for en folkeavstemning der folket vil stemme om de ønsker å innlemme hele ACER 4 pakken, eller EUs "Ren energipakke" som den også kalles, i Norges lover. Å innlemme de tre direktivene som er stridens kjerne er en type salamipølse politikk vi i partiet DNI har advart om i lang tid. Dette er en trinnvis innføring av hele ACER 4, først tar vi innlemming av de nevnte direktivene for så å komme med resten av pakka etter valget.  På denne måten unngår man spekulasjoner om grunnlovsstridig overføring av selvråderett til en union vi ikke er medlem av. Man skjærer ei tynne skive salami av gangen til hele pølsa er innbakt i Norges lover. Dette har de fleste av befolkningen fått med seg for lengst, men "noen" på Stortinget har lave tanker om egen befolknings evne til å tenke selv eller gjennomskue en slik politisk finte.

Eller er kanskje saken for viktig til at den kan avgjøres gjennom en demokratisk prosess, for viktig til at den kan avgjøres av den gemene hop? 


Konsekvenspolitikk nå.



Owe